Bibliometriske tjenester
Bibliometrigruppen ved Universitetsbiblioteket gjør og gir råd om analyser av publiseringsvirksomheten ved UiB.
Hovedinnhold
Bibliometrigruppen ved Universitetsbiblioteket gjør og gir råd om analyser av publiseringsvirksomheten ved UiB, bibliometriske indikatorer og synlighet av forskningen. Bibliometrigruppen deltar blant annet i UiBs analysegruppe, BOA-teamet, UiB Ferd, og nasjonale fora om bibliometri.
- Analyser: Vi tilbyr skreddersydde analyser på forespørsel og etter kapasitet (mer info under Analyser og tjenester). På vår nettside Vitenskapelig publisering ved Universitetet i Bergen presenterer vi publiseringsstatistikk, også på fakultets- og instituttnivå, om for eksempel samarbeid med andre institusjoner og land, åpen publisering, med mer.
- Undervisning og veiledning: Vi tilbyr kurs og veiledning om publiseringsstrategi, forskerprofiler og synlighet. Vi gir også råd om publikasjonslister og statistikk til bruk i søknader og rapporter. Vi drifter veilederen "Profiles and Publishing statistics" om dette på MittUiB.
Ta gjerne kontakt ved spørsmål om publiseringsvirksomheten ved UiB, dersom du trenger hjelp med egne analyser, eller råd for å øke synligheten av egen forskning.
Under finner du et utvalg av analyser vi kan gjennomføre. Nederst kan du lese om våre prinsipper for ansvarlig bruk av bibliometri.
Analyser og tjenester
Vi besvarer forskjellige typer henvendelser som gjelder publiseringsaktiviteten ved UiB. Under finnes eksempler på analyser vi har utført på forespørsel.
Vi vil gjerne understreke at en bibliometrisk analyse ikke kan erstatte en fagfellevurdering, og ikke bør utgjøre eth beslutningsgrunnlag alene. Den kan likevel benyttes til utforskning av trender eller som del av en helhetlig vurdering. Du kan lese om våre prinsipper for ansvarlig bruk av bibliometri nederst på siden.
Eksempler på analyser:
Sampublisering mellom UiB og utvalgte institusjoner/land (for eksempel hva publiserer vi med forskere/institusjoner i Latin-Amerika?)
Bibliometrisk kartlegging av spesifikke forskningsfelt. Vi har for eksempel jobbet med analyser av FNs bærekraftsmål (SDGs) og UiBs satsningsområder, samt ulike prosjekter på bestilling fra forskere (for eksempel om medisinsk utdanning, fjernmåling, musikkterapi, med mer).
Siteringsanalyser, for eksempel for å finne høyt siterte publikasjoner, eller kartlegge siteringsnettverk.
Tall over bruk av forskning utenfor akademia, for eksempel i policydokumenter og patenter (alternative metrics).
Publikasjonslister og statistikk over gjennomslag ("impact") for prosjekter, målt for eksempel gjennom siteringer, sidevisninger, omtale i sosiale medier, eller bruk i patenter.
Publiseringsvirksomhet for utvalgte enheter per stillingstype, kjønn.
Vi kan også hjelpe med søknader, om du vil finne publiseringsstatistikk for å vise produktivitet og gjennomslag av forskningen. For å komme i gang på egen hånd, se gjerne på vår veileder Profiles and Publishing Statistics.
Retningslinjer for bruk av bibliometri ved Universitetsbiblioteket
Bibliometri er en kvantitativ analysemetode som brukes til analyse av vitenskapelige publikasjoner og deres siteringer. Analyser kan brukes til å kartlegge aktiviteten for institusjoner og fagmiljøer, samt vise samarbeidsmønstre og publikasjoners gjennomslag.
Analysene baseres som regel på nasjonale forskningsdokumentasjonssystemer (CRIS) og internasjonale kommersielle siteringsdatabaser. En bibliometrisk analyse skal ikke erstatte en fagfellevurdering og det må ikke trekkes noen bastante og forenklete konklusjoner om den vitenskapelige kvaliteten. Den kan likevel brukes i strategiske beslutninger og støtte en evalueringsprosess.
Dokumentet beskriver derfor noen av prinsippene for ansvarlig bruk av bibliometri. Prinsippene bygger på nasjonale retningslinjer.
Bibliometrigruppen ved UB legger disse prinsippene til grunn for sitt arbeid.
Datakvalitet/pålitelighet av analysen
- Tydeliggjør begrensninger og utfordringer med tilgjengelig datagrunnlag og analyse. Alle datakilder har sine begrensninger. Datagrunnlaget bør derfor velges basert på formålet, og begrensninger i datakilden og analysen bør tydeliggjøres.
Åpenhet og transparens
- Datagrunnlaget skal gjøres tilgjengelig så langt det er lov med hensyn til GDPR og så langt det lar seg gjøre i praksis (med tanke på datastørrelse).
- Analysene skal skje i samråd med bestilleren. Formålet med analysen bør defineres og risiko for eventuelt misbruk minimeres.
- Analysene skal som regel skje i samråd med de som skal evalueres, særlig i de tilfellene hvor bibliometriske analyser skal brukes som evalueringsgrunnlag.
Avklaring av behov og valg av indikatorer
- Ta hensyn til ulike fag og publiseringspraksiser. Siteringsanalyser kan bare utføres for fagmiljøer som er godt dekket i valgt og tilgjengelig siteringsdatabase. Forskning på nasjonale forhold og fagfelt som bruker ikke-engelskspråklige kommunikasjonsformer kan være dårlig representert i tilgjengelige datakilder. Dette bør tas hensyn til i en kartlegging/evaluering.
- Vurder gruppens/utvalgets størrelse opp mot robusthet av mulige indikatorer. For eksempel skal publikasjonspoeng ikke anvendes på individnivå eller små grupper.
- Bruk ikke indikatorer som er ikke egnet til formålet. For eksempel, unngå bruk av tidsskriftindikatorer (Journal Impact Factor og nivå) på individnivå, små grupper og enkeltartikler.
- Bruk enkle indikatorer framfor sammensatte og vektede. Sammensatte indikatorer som publikasjonspoeng kan tilsløre sammenhenger.
- Bruk flere indikatorer for å belyse kontekst og øke robustheten av analysen.
